- La oss innføre plastinnsamling i Ålesundregionen, sa Miljøselskapet ÅRIM for snart ti år siden. Selskapet var nettopp etablert av tolv kommuner, og var klart for å innføre miljøtiltak i Ålesundregionen. Motstanden kom. Selvsagt. Både fra eierkommunene, andre som arbeider med avfall, og fra innbyggere. Applausen kom også. Dette var noe folk hadde ventet på. Endelig skulle vi i Ålesundregionen også sortere mer. Endelig gjorde vi som resten av landet hadde gjort i årevis. Plastsortering er nå en selvfølge, og det er utenkelig å ikke sortere plast. Det jeg etter flere år som styreleder i ÅRIM har erfart, er at endringer rundt avfallshåndtering møter motstand, endring er krevende å gjennomføre – selv om det vi gjør, er å innføre allerede vedtatt politikk. Men når endringer så er utført, er det heller ingen som ønsker seg tilbake.
- La oss innføre matsortering, sa ÅRIM for to år siden. Prosessen var som for plastinnsamlingen, her handlet motstanden i stor grad om å beskytte interesser til andre avfallsmiljø i regionen, at de ikke skulle få mindre avfall til behandling. For ÅRIM handler både denne og andre endringer selskapet foreslår, om to vesentlige punkt; å realisere nasjonal og regional avfallspolitikk – og å utvikle hele verdikjeden innen avfall i vår egen region, der ÅRIM er en blant flere aktører.
EU har vedtatt et avfallsregelverk som forplikter oss til å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet til 65 prosent i 2035. Både mat- og plastavfall inngår i dette målet. Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet blir sortert innen 2035. Dette er ambisiøst, og betyr noe for innbyggere, private bedrifter, offentlige etater og organisasjoner. Målene handler om at avfallet skal behandles slik at vi oppnår best miljønytte.
Selv om matavfallet fra ÅRIMs kunder bare utgjør rundt fem prosent av den totale avfallsmengden som går til forbrenning i regionen, forstår vi at ny type behandling av matavfall gir behov for omstilling for flere enn ÅRIM. Og det er her jeg ser muligheter for å hele verdikjeden regionalt, en videreutviklet verdikjede. Ikke akkurat som i dag. Vi trenger nye ledd. Om jeg skal tenke høyt, så ville det være ideelt å ha et ettersorteringsanlegg som sorterer plast, metall og andre avfallstyper maskinelt ut fra restavfallet før det går til forbrenning. Matavfallet vil jeg sende til et biogassanlegg i regionen, og jeg ser for meg at både bussene og renovasjonsbilene i regionen går på biogass produsert av epleskrotter og potetskrell fra Ålesundregionen. Forbrenningsanlegget har en helt sentral rolle i denne kjeden. Det vil alltid være riktig å sende flere typer avfall til forbrenning, men kanskje med en annen sammensetning enn i dag. Kort fortalt; det vi kan lage noe nytt av sender vi til materialgjenvinning, det som må destrueres eller ikke kan materialgjenvinnes går til forbrenning. Jeg skal ikke ta på meg æren for å ha funnet på dette selv, dette er – igjen – i tråd med EU og Norges politikk. Det handler om at vi ikke kan gjøre som for ti år siden. Vi må tenke mange tiår framover. Miljø og klima er noe vi må forholde oss til på en helt annen måte enn før, for min del ser jeg først og fremst at disse hensynene åpner for muligheter i regionen.
I februar i fjor behandlet Stortinget stortingsmeldingen Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Om matavfall sier vedtaket at Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.
Kort fortalt seier det samlede vedtaket at - en sirkulær økonomi innebærer at virkemidler som støtter materialgjenvinning og riktig prising av miljøskader knyttet til avfall, bidrar til økte framtidige muligheter for utnyttelse av avfall og til at en stadig større del av ressursene i avfall vil kunne utnyttes.
ÅRIM og andre som jobber i avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge sier at de henter råvarer - ikke avfall - hjemme hos folk. Avfallsbransjen er på mange måter drivkraften i den nye, sirkulære økonomien. Fra å tenke lineært, der vi tidligere kastet og destruerte produktene etter bruk, er vi i ferd med å bevege oss inn i en sirkulær økonomi. Det som tidligere har vært avfall, skal bli til noe nytt. Ressursene skal utnyttes. Dette skjer ikke av seg selv. Og det er altså her ÅRIM dytter litt i flere retninger. Jeg forstår at vi blir oppfattet som både framoverlente og at vi vil fort frem, men jeg mener oppriktig at en større helhetstanke for avfallet er det beste for regionen. Jeg er rimelig sikker på at vi, i en region med tradisjon for innovasjon og ideskapning, kan få nye initiativ som følge av at mer avfall skal gjenvinnes.
- La oss samarbeide for å få til mer sammen, sier vi nå. ÅRIM fyller ti år. Et mål vi har satt oss, er å bli et selskap kommunene er stolte av å eie og drive. Dette betyr at vi må løse regionens miljøoppgaver bedre enn i går. Dette innebærer at vi må utfordre det etablerte – også når det koster. Gjennom ti år har selskapet fått omfattende ansvar og er blitt del av et større nasjonalt fagmiljø. Selskapet har etablert et nært og godt samarbeidsforhold med NTNU med gjensidig kompetanseutveksling. ÅRIM har også flere interessante prosjekter sammen med Tafjord Kraftvarme, Bingsa Gjenvinning og Ålesund kommune. Det er ingen hemmelighet at selskapene har dratt i noe ulike retninger, nå er det derfor viktig at vi blir enige om hva som er de beste løsningene nå – og i framtiden. Dette kan blir utfordrende, men med tydeliggjøring av målsetninger kan selskapene stå sterke innen hver sine områder. Vi er derfor positive til at Ålesund kommune nå vil utarbeide en felles strategi for de tre selskapene kommunen er eier av.
ÅRIM er en utålmodig tiåring. Vi ser oss ikke fornøyde med gårsdagens løsninger. Vi arbeider for å skape utvikling, selv om det krever noe både av selskapet, eierne og innbyggerne. Kursen vi satte for ti år siden gjelder også for de neste ti: La oss gjenvinne mer!